Hvordan ei bestemor fikk meg til å skrive med klump i halsen

Hvordan ble boka om Bestemor Britt til?

Noen bøker starter med en idé. Andre starter med en person. Denne gangen begynte det
faktisk med begge deler – og ideen var ikke min. Det var Britt selv som, for rundt ti år siden,
sa: «Kanskje jeg burde fått skrevet bok om livet mitt?» Den gangen var hun bare bestemor fra
Medby på Senja. Ikke «hele Norges bestemor».

Da jeg senere møtte henne, skjønte jeg fort hvorfor folk hadde begynt å legge merke til henne.
Det var ikke bare latteren, replikkene eller historiene – det var varmen, gjestfriheten og
følelsen av å ha kjent henne hele livet.

Arbeidet med boka ble en reise. Jeg dro på «research-tur» til stua hennes mange ganger, men
jeg trengte aldri ta med matpakke – for hos Britt blir man alltid servert. Samtalene gikk fra
hjerteskjærende minner om sorg til små, morsomme øyeblikk som fikk oss begge til å le så
tårene trillet.

Jeg har skrevet nærmere 40 bøker, men aldri før har jeg kjent at manuset selv satte klumpen i
halsen på meg. Kanskje fordi Britt minner meg så mye om min egen bestemor – og jeg vet at
den følelsen er det mange som deler.

Boka ble til fordi Britt sin livshistorie fortjente å bli fortalt. Hun har opplevd smerte og tap,
men alltid møtt livet med kjærlighet og humor. Hun minner oss om at det går an å le, selv når
livet butter imot – og at familien alltid er det viktigste vi har.
Så takk for turen, kjære Britt Tove. Dette har vært en magisk reise også for meg.

Hilsen Ronny Trælvik