En god krangel forlenger livet

Noen bokidéer dukker bare opp helt av seg selv ... Og de er ofte de aller beste. Det er i hvert fall min erfaring.

Jeg fikk plutselig lyst til å skrive om kranglevorne nordlendinger. Gudene vet hvor det kom fra. Kanskje fordi jeg har vokst opp i et lite fiskevær hvor regelen var slik: Den som til enhver tid snakka høyest, var den som hadde ordet!

I grunnen ganske enkelt å forholde seg til.

Så begynte jeg å samle historier med kranglete undertoner. Vel, ganske ofte var det vel egentlig snakk om en overtone, men det er nå så. Jeg visste bare at alle disse småfortellingene, som jeg ønsket å samle i ei bok, de måtte ha en munter snert i seg – gjerne av det litt freske slaget også.

Dette bød ikke på store vanskeligheter. Ingen vanskeligheter i det hele tatt, skal du høre. Det viste seg nemlig temmelig fort at Nord-Norge er en landsdel der humørfylte kranglefanter er en del av hverdagen. Og det visste jeg jo selvfølgelig fra før av, god nordlending som man jo tross alt er.

Jeg hadde bare aldri forestilt meg at det skulle bli noen bok ut av noe sånt. Men det ble det. Jeg kalte den «Nordnorsk kranglebok». Det var liksom det mest opplagte.

Noen har spurt om dette er ei lærebok i krangling? Svaret er nei. Det er fritt fram for å ta med seg noen tips her og der, det er klart – men mest av alt er det hele bare til å flire av.

Heldigvis.

Hilsen forfatter Ronny Trælvik